Intensjon: Et økende antall kunstmuseer verden over tilbyr demensvennlige omvisninger. Mye forskning på feltet undersøker hvordan deltakelse på slike omvisninger påvirker personer med demens sin psykososiale helse, og mindre hva som skjer i selve kunstrommet. Denne studien bidrar med kunnskap om samhandlingen i selve kunstrommet; mellom kunstformidlerne, personer med demens og kunstverket. I saerlig grad retter artikkelen oppmerksomheten mot situasjoner hvor personer med demens sier eller gjør

more »

... oe som setter samhandlingen i kunstrommet i bevegelse. Hva karakteriserer slike samhandlingssituasjoner, og hvordan kan de forstås? Forskningsdesign: Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Artikkelens empiri består av feltnotater fra deltagende observasjon på KODE Kunstmuseer og komponisthjem, og intervju med kunstformidlerne og publikum. Resultat: Samhandlingssituasjonene mellom kunstformidlerne, kunsten og publikum preges av at personene i kunstrommet tar hverandre og kunsten på alvor. Personer med demens blir møtt av kunstformidlere som prøver å stille seg ved siden av, ikke foran eller over dem i møte med kunsten. Kunstverkene har en aktiv rolle som omdreiningspunktet for samtalen. Samhandlingssituasjonene viser hvordan publikum får anledning til å påvirke hvordan vi skal forstå og tolke vår felles kulturarv, som kunstverkene på KODE er en del av. Forfatterne argumenterer for at deltagelse og samskaping i kunstrommet kan vaere en måte personer med demens får utøvd sitt kulturelle medborgerskap på. Originalitet: Dette er en av de første forskningsartiklene om demensvennlige kunstomvisninger i en norsk sammenheng. Den bidrar med ny innsikt om betydningen av kunstfaglig kompetanse i demensomsorgen, og større forståelse for hvordan kulturelt medborgerskap i relasjon til personer med demens kan forstås og praktiseres.