Suverenitet og samarbeid i 2014

Fredrik Sejersted
2014 Internasjonal Politikk  
Grunnloven av 1814 er det rettslige grunnlaget for staten Norge. Den er også et av våre sterkeste nasjonale symboler, som 2014-jubileet viser. Feiringen av Norges 200 årsdag er i forbløffende stor grad lagt opp som en hyllest til Grunnloven som et naermest magisk dokument, som sikrer nasjonal frihet og selvstendighet. Dyrkingen av Grunnloven i 2014 er litt pussig. Vi har verdens nest eldste grunnlov. Men vi har også en av de mest foreldete og minst dekkende. Store deler av teksten er utdatert
more » ... ler misvisende, og mange av de viktigste reglene i den norske statsforfatningen står ikke i Grunnloven. Hvor mange som vet det, er en annen sak. Sjelden har vel så mange feiret så kraftig en tekst som så få har lest. Mange land i Europa fikk sine første skrevne grunnlover tidlig på 1800tallet. De har alle senere endret dem. Det unike med Grunnloven er at den fortsatt gjelder. Det kan feires. Men det kan også sees som manglende evne til konstitusjonell fornyelse. Det kan vaere at alle de andre har skjønt noe som har gått oss hus forbi. Det betyr ikke at feiringen er malplassert. Tvert imot. Det er stor grunn til å feire 200-årsjubileum i 2014. Men da bør feiringen fokusere på det som virkelig var viktig våren 1814. Og det var selvstendigheten. Ved vedtagelsen av Grunnloven gjenoppsto Norge som suveren stat, og gjennom 200 år har den vaert et grunnlag og rammeverk for utviklingen av staten Norge. Dette har vaert 200 år med nesten ubrutt fred, frihet og fremgang. Norge har aldri stått sterkere som stat enn i dag -aldri vaert mer «suverent» i betydningen friere og rikere og bedre i stand til selv å utforme egen politikk innenriks og utenriks, basert på nasjonale interesser og verdier. Dette er det stor grunn til å feire. JUBILEUMSESSAYS Jubileumsessays 419 Internasjonal Politikk | Årgang 72 | Nr. 3 | 2014
doi:10.18261/issn1891-1757-2014-03-09 fatcat:3wfxg7jagzalpjoz3zfkgou6iu