Sammendrag Denne artikkelen vil, gjennom posthumane innganger, gi et bilde på hvordan skriving som metode kan synliggjøre og dekonstruere dominerende diskurser, og betydningen overskridelser kan ha for pedagogisk praksis. Jeg har vaert opptatt av å gå inn i skriving som overskridende metode, som kunnskaping i, om og med egne praksiser. Gjennom utforskning av teoretiske innganger i møte med datamaterialet er det tre sentrale trekk som utpeker seg når barnehagen som skrivende organisasjon

more »

... res, det er betydningen av dekonstruksjon, affektive kaosorienterte forståelser og ontologiske mellomrom for bevegelse av handlingsmønstre i pedagogisk praksis. Er det slik at ved å dekonstruere dominerende diskurser, gjennom affektive kaosorienterte forståelser, skapes det rom for mulige ontologiske mellomrom -som videre kan føre til overskridelser i pedagogisk praksis? Det handler i så måte om hvordan vi gjennom skriftliggjøring av de små og naere hendelser i det levende livet i barnehagen kan dekonstruere dominerende diskurser og bryte etablerte handlingsmønstre, gjennom skrivehistorier som diffraksjonsapparat. Gjennom affektive kaosorienterte forståelser befinner vi oss i et mellomrom mellom det som er og det som kan bli, og i dette mellomrommet forstyrrer og utfordrer vi pedagogiske praksiser som "tas for gitt". På bakgrunn av det kan man gjennom denne studien tenke barnehagen som laerende organisasjon med skriving som overskridende metode som kompetansestrategi. Mine funn kan tyde på at skriving som metode gjennom ovennevnte prosesser kan bidra til overskridelser, som deretter skaper mulighetsbilder for å styrke barnehagen som pedagogisk institusjon, samtidig som det åpner opp innganger til å nytenke kunnskapsstrukturer -og innganger til barnehagefaglig arbeid. Nøkkelord: Skriving, diffraksjonsapparat, materialitet, agentskap, kompetansestrategi. Abstract This article will, through post-human entrances, give a picture of how writing as method can highlight and deconstruct dominant discourses, and the meaning exceedances may have for educational practices. Through exploration of theoretical entrances in the face of the data, there are three key traits that stand out when kindergarten as a writing organization is discussed, it is the importance of deconstruction, affective chaos-oriented understandings and ontological in-between spaces for movement of behavioral patterns in educational practice. It is in this context of how we through transcribing the small and close events of the living life in kindergarten can deconstruct dominant discourses and break established Reconceptualizing Educational Research Methodology 2016, 7(2) http://journals.hioa.no/index.php/rerm patterns of behavior, through writingstories as diffraction apparatuses. Through affective chaos-oriented understandings we find ourselves in a space between what is and what could be, and in this space we interfere and challenge educational practices "taken for granted". On this basis, through this study, it opens up to think kindergarten as a learning organization with writing as method as competence strategy.