En moderne vandrer-roman Tomas Espedal: Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv Gyldendal 2006, 215 s. Reiselitteratur er tidens sjanger. Det kan man enkelt konstatere når man ser de stadig lengre listene med reiseskildringer og reiseguider som forlagene gir ut hvert år. Tomas Espedals Gå faller også inn under den romslige merkelappen reiselitteratur, men står i tradisjonen fra den førmoderne reisemåten, vandringen, spaserturen, spesielt oppvurdert under romantikken, med Wordsworth og

more »

... steren Dorothys spaserturer og skriveriene rundt dem, i Lake District i nordvest-England, eller med Rousseau i Frankrike, og hans bok Den ensomme vandrers drømmerier (1782). Dette er da også forfattere Espedal drøfter og ser seg i forlengelsen av. Han kunne også ha nevnt Vinje, med sin Ferdaminni fraa Sumaren 1860 -kanskje saerlig ut fra følgende betraktning hos Espedal: "Man tenker bedre når man går i fjellet. Man bestemmer seg for å bli vanskeligere, mindre medgjørlig, man tenker farligere i fjellet" (s.60). Og han kunne ha nevnt Hamsun, med sine vandrerbøker, saerlig fordi epilogen til Espedal kan minne om epilogen til En vandrer spiller med sordin (1909). Det sympatiske med Gå er at den er fri for den eksotisering som fins i mye reiselitteratur, og også fra den didaktiske og kulturformidlende tonen man gjerne kan finne. Når Tomas Espedal, med vennen Narve, går igjennom deler av Hellas og Tyrkia til fots, får vi verken høre noe om den antikke arven eller får en analyse av dagens Hellas og Tyrkia. Det er de tilfeldige møtene som interesserer Espedal og som fyller boka, møter med folk som verken tilhører samfunnets toppsjikt eller middelsjikt, men som er alminnelige mennesker litt under der, enkeltpersoner, grupper og familier som sjelden gjengis karikert, men heller med respekt og fascinasjon. Boka er delt i to deler, med vekselvis 30 og 11 kapitler i hver del. Vandringene i Tyrkia og Hellas er fra andre del, her finner vi også vandringer i og rundt Paris, mens første del består av vandringer i Norge, saerlig i forfatterens hjemtrakter, på Vestlandet, men også med to ekskurser til Tyskland og Wales, der han vandret i 1998 og 1999. Boka har ingen streng komposisjon, men består av småkapitler som inneholder møter, observasjoner, refleksjoner og minner. Og disse