Scanning for bevaring
Snorre Normann Bache
2016
Nordisk Museologi
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider har siden 1869 drevet en kontinuerlig og nitidig restaureringsprosess av Nidarosdomen, nasjonalhelligdommen vår. I 1969, hundre år etter at arbeidet ble påbegynt, var selve gjenoppbyggingen av katedralen, som tidligere delvis lå i ruiner, fullført. Mange av figurene som i dag danner den omfattende utsmykkingen av katedralen ble under gjenreisningen gjenfunnet som fyllmateriale i forstøtningsmurer. Figurene ble kopiert ved hjelp av gipsavstøpninger,
more »
... ruert og hugget i stein. Ca 4000 avstøpninger ble gjort, slik at man kunne sette på plass originalene, samtidig som man hadde lagret en gipskopi som dokumentasjon. I 1983 brant Erkebispegården, og med den samtlige gipsavstøpninger. En mengde arbeid og uvurdelig dokumentasjon gikk tapt i flammene. Nytenkning Trondheimsfirmaet VINN Design har i samarbeid med Nidarosdomens Restaureringsarbeider gjort et stykke pionerarbeid med skånsom dokumentasjon og reproduksjon av fornminner. Med firmaets utstyr og kompetanse kan de digitalisere figurer og skulpturer slik at man får gjenskapt figurene i tredimensjonale datamodeller med bedre enn en tiendedels millimeters nøyaktighet. Datafilene er dokumentasjon bedre enn noen fysisk, manuell oppmåling. Man kan bygge opp en digital database med dokumentasjon av figurers geometri. Ved fremtidig behov for dokumentasjon kan man "skrive ut", dvs fysisk reprodusere datafilen som gjengir en gitt figur i en tredimensjonal "skriver", slik at man får en 3-dimensjonal Dagens situasjon I dag skriver vi år 2004 på kalenderen. Mange av figurene som smykker Nidarosdomen er i ferd med å lide forvitringsdøden. Århundrer med klimatisk slitasje og erosjon begynner å sette sine spor. Enkelte figurer griner groteskt uten ansikt. Noe må gjøres for å dokumentere denne kulturskatten. Ved restaureringsarbeidenes steinhuggerverksted hugger man kopier av de mest utsatte figurene. Disse erstatter originalskulpturen, som i sin tur kan oppbevares innendørs i museet. Enkelte av figurene er blitt så oppløst i overflaten at man ikke lenger kan lage avstøp av dem; til det er de blitt for skjøre. For enkelte figurer er en hver berøring forbundet med risiko for at klebersteinen løser seg opp til sand. Nordisk Museologi 2004 • 1, s. 97-102
doi:10.5617/nm.3361
fatcat:konfda4jmrho7le4wnpxil2exu