Campus Evenstad Skog og utmarksfag

Stian Vannevjen
unpublished
Sammendrag I dette studiet har jeg tatt for meg topografi og vegetasjons faktorer, for å undersøke om de påvirker fangstsuksess for mår (Martes martes). Studieområde er i Hedmark og ligger i Stor-Elvdal kommune. Jeg har brukt hårfeller fra BEcoDyn-prosjektet som er et pågående studie ved Høgskolen i Hedmark avdeling Evenstad. Fellene nappet ut hår fra mår som tok et åte bestående av peanøttsmør og honning, og de var fordelt på 6 studieområder (kalt blokker) med 110 feller totalt. Fellene har
more » ... alt. Fellene har stått ute fra februar-mars 2015 og er sjekket 6 ganger, bortsett fra i blokk 2 hvor fellene har stått ute fra slutten av mai 2015 og blitt sjekket 4 ganger. To av blokkene var store med henholdsvis 34 feller og 40 feller, og innenfor disse registrerte jeg topografi og vegetasjon fra 47 feller. Jeg analyserte dataene med GLM-modeller der den binomiale responsvariabelen uttrykte om en felle hadde fanget hår eller ikke. Forklaringsvariablene var (i) dominerende treslag, (ii) gjennomsnittlig trehøyde, (iii) kantsone (<50 m til åpen myr eller hogstflate), (iv) bekk (<50 m til bekk), (v) fuktdråg (fuktig forsenkning i terrenget) og (vi) «flaskehals» (en tydelig innsnevring av tresatt vegetasjon). GLM-modellene viste at ingen av de registrerte variablene hadde signifikant påvirkning på om en felle hadde fanget hår eller ikke. Årsaken kan vaere et for lite datagrunnlag, samt at fellene ikke var tilfeldig i terrenget. Fellene var plassert for å fange mest mulig hår til BEcoDyn-prosjektet, og dette kan ha gjort det vanskelig å finne forskjeller mellom gode og mindre gode fangstlokaliteter. Jeg har også undersøkt om det var forskjell i andeler av fellene som hadde fanget hår i de to største blokkene. Jeg fant at blokk 2 (Atna) hadde signifikant mindre fangst enn blokk 1 (Evenstad). Forskjellen kan muligens forklares med at fellene i blokk 2 ble satt ut noe senere enn i de andre blokkene. Jeg utførte samme undersøkelse for å se om det var forskjeller i andeler av feller som hadde fanget hår i de forskjellige sjekkrundene. Det var signifikant forskjell mellom sjekkrundene, og sjekkrunde 1 og 2 hadde høyest fangstsuksess. Tidsperiode for sjekkrunde 1var i månedsskifte april-mai, for sjekkrunde 2 i begynnelsen av juni. Det er trolig flere årsaker til dette. Snøforholdene endres på senvinteren, og muligens er naeringstilgang og økt naeringssøk påvirkende faktorer. Parringstiden starter allerede i juni, og det er mulig at måren bruker mer tid på territoriell atferd etter dette. Trolig vil BEcoDyn-prosjektet gi økt kunnskap om disse faktorene. Abstract In my field study, I focused on the effect of topography and vegetation factors, and to which degree these factors impacted the probability of catching pine marten. The field study was conducted in the municipality of Stor-Elvdal, Hedmark county, in 2015. I used data from hair traps collected by the ongoing BEcodyn-project conducted by Hedmark University College. Hair traps removed some hair from pine martens when they attempted to utilize the bait situated inside the trap. The bait consisted of honey and peanut butter mixed and placed inside the trap. I used 110 hair traps divided in six study areas (referred to as blocks), and the hair traps were
fatcat:nelgd342n5cj5lhtwb76iz6n7a