Oslo: Universitetsforlaget 2016 I Religionspolitikk tar Ingvill Thorson Plesner til orde for en åpen og menneskerettighets basert sekularisme som et grunnleggende prinsipp for en helhetlig religions-og livssynspolitikk. En slik sekularisme fastholder det prinsipielle skillet mellom kirke og stat, tar utgangspunkt i en grunnleggende respekt for tros-og livssynsfrihetens ulike dimensjoner (s. 78) og vektlegger samtidig sikringen av andre grunnleggende rettigheter gjennom balanserte avveininger

more »

... 209). Bokens umiddelbare kontekst er todelt og knytter dels an til spørsmålene som aktiveres av det pågående arbeidet med en ny stortingsmelding på feltet, og dels til et ønske om å formidle noe av det forfatteren har arbeidet med i egen forskning siden 2003, blant annet i undervisningsøyemed. Boken er med andre ord rettet inn mot et bredt publikum og er ført i et lettlest, åpent og spørrende språk der leseren tas med inn i en lang rekke prinsipielle avveininger slik disse arter seg fra mange forskjellige perspektiver. Bokens åtte kapitler spenner opp et bredt lerret for bakgrunnen for og alternativer til prinsippet om en åpen og menneskerettighetsbasert sekularisme: hvor dette prinsippet kommer fra, hva det inneholder, og på hvilke måter det får betydning for de avveiningene politikere og byråkrater må foreta i lovgivningsarbeidet på feltet. Leseren får presentert religions-og livssynspolitikkens fem nivåer (s. 58-60), fem religionspolitiske modeller (s. 61-70), tre religionspolitiske dilemmaer (s. 72-76) og to religionspolitiske prinsipper (sekularisme og nøytralitet), som hver kan deles inn i henholdsvis to og fire ulike former (s. 76-84). Et sentralt grep i boken er et tilbakevendende fokus på at utformingen av en helhetlig politikk på feltet fordrer utviklingen av et tverrfaglig begrepsapparat (s. 9, 16, 109-47) som ikke begrenser seg til juridiske og menneskerettslige spørsmål, men også må ta med filosofiske, samfunnsvitenskapelige og teologiske/religionsvitenskapelige innfallsvinkler til problemstillingen. Dette grepet gjør boken til et kjaerkomment bidrag til en bredere anlagt samtale om reguleringer på et felt som så langt ikke har vaert preget av fler-eller tverrfaglig samhandling. Å vurdere religionspolitiske spørsmål innenfor en videre, flerfaglig horisont enn den stats-og rettsvitenskapene så langt har vaert i stand til å tilby, er også i tråd med tendensen internasjonalt, der et økende antall forskere fra