Inkonsekvent og omskiftelig?

Niri Ragnvald Johnsen
2021 Historisk Tidsskrift  
Inkonsekvent og omskiftelig? P.A. Munchs forhold til skandinavismen og idéen om en nordisk nasjonalitet Inconsistent and volatile? P. A. Munch, Scandinavism and the notion of a Nordic nationality Niri Ragnvald Johnsen Doktorgradsstipendiat, Institutt for religion, filosofi og historie, Universitetet i Agder. Master 2018 Niri.r.johnsen@uia.no Sammendrag Artikkelen undersøker hvordan historikeren P.A. Munch forholdt seg til idéen om «nordisk» nasjonalitet, og hva han mente om
more » ... kandinavisme-bevegelsen da den var på sitt mest populaere på midten av 1800-tallet. Skandinavismen og tanken om en fellesnordisk nasjonalitet ble aktualisert i forbindelse med de to dansk-tyske krigene i 1848-51 og 1864. Samtidig tok mange aktivt avstand fra bevegelsens ambisiøse program. Ifølge den rådende historieforskningen var den norsk-nasjonale historikeren Munch en av de fremste avstandstagerne, med unntak av en kort periode etter krigsutbruddet i 1848, da han lot seg rive med av idéen og gikk inn for svensk-norsk militaerhjelp til Danmark. Denne «skandinavistiske raptusen» har imidlertid blitt avfeid som uttrykk for inkonsekvent tenkning fra Munchs side, og som et brudd med hans egentlige, norsk-nasjonale holdning. Artikkelen argumenterer for at en slik tolkning er misvisende, og at Munchs tenkning var mer kompleks og sammenhengende enn hva som tidligere har blitt hevdet. Abstract This article explores the Norwegian nineteenth-century historian P.A. Munch's thoughts on the idea of a «Nordic» nationality and on the Scandinavist movement in vogue around the middle of the nineteenth century. In conjunction with the Schleswig wars between 1848-51 and in 1864, Scandinavism and the notion of a Nordic nationality gained actuality and support. At the same time, many voices were raised against the Scandinavist movement and its hopes of a political union. In historical research, Munch has generally been seen as one of the most ardent «anti-Scandinavists». The fact that for a short period around the outbreak of the war in 1848 he worked hard to secure Denmark military support from Norway and Sweden has merely been dismissed as a «Scandinavist fit» and as an example of Munch's intellectual volatility. In contrast, this article argues that Munch's thoughts were more complex and consistent than he has been given credit for, and that his antagonistic statements about Scandinavism should be seen in light of his growing disenchantment with the Danish national liberal party and their particular strain of Scandinavism.
doi:10.18261/issn.1504-2944-2021-02-03 fatcat:fkdbqjojvjad7lgvry2ec5oi6u