Clément Rosset: Virkeligheten og dens dobbeltgjenger. Et essay om illusjon (Oversatt fra Le réel et son double, Paris, 1976 og med etterord av Lars Tore Halvorsen)

Arild Utaker
2021 Norsk Sosiologisk Tidsskrift  
Dette er en bok hvor leseren bør minne seg om en av forskjellene mellom filosofi og vitenskap. Et problem i filosofien kan godt vaere fravaerende i vitenskapen. Et sentralt eksempel er virkelighet: Hva vil det si at noe er virkelig? Hvorledes skille det virkelige fra det uvirkelige? Spørsmålet går som en rød tråd gjennom filosofiens historie. Et hovedsvar går ut på å forstå det virkelige som det vi har kunnskap om og som samtidig er en basis for alt vi oppfatter. Vi kan oppleve verden som
more » ... k og uoversiktlig, men heldigvis er dette bare en overflate som skjuler det som egentlig er virkelig. Blant filosofene er Rosset i mindretall i og med at han går imot dette svaret. Det virkelige er nettopp det vi ikke har kunnskap om. De som måtte mene at vår kunnskap griper det virkelige er derfor offer for en illusjon; noe uvirkelig forstås som virkelig. Derved stenges døren både for innsikt i det virkelige og i illusjonen. Sagt med andre ord: Paret virkelighet-illusjon plasseres på feil sted. Den franske filosofen Rosset gjør dette til sin hovedtese. Nøkkelordet er fordobling eller dobbeltgjenger («double» på fransk). Slik skyggen fordobler noe, fordobler filosofen verden, men på en måte som gjør fordoblingen mer virkelig enn det som fordobles. Dobbeltgjengeren stjeler virkeligheten fra det som fordobles. Det fremste eksempelet er Platon (kap. II «Den metafysiske illusjonen, Verden og dens dobbeltgjenger»). Det vi sanser er egentlig en kopi eller en skygge av det som egentlig er virkelig. Men det avgjørende er at fordoblingen går to motsatte veier. På den ene side fordobler ideen (det ideelle) det som er sansbart, idet det sansbare som fordoblet får en intelligibel form. På den andre side fordobler det sansbare ideen. Derved dannes en relasjon mellom kopi og modell eller forbilde. Vår umiddelbare virkelighet blir derved til en skygge av en bakenforliggende virkelighet; originalen eller forbildet. Dette høres velkjent ut. Derfor er det viktig å understreke det avgjørende ved Rossets grep. Strategien er ikke å bekrefte kopien mot originalen, eventuelt å snakke om at kopien utgir seg for å vaere originalen (som en simulakrum). Strategien innebaerer heller å oppløse paret ori-
doi:10.18261/issn.2535-2512-2021-02-06 fatcat:7zmzk2dezzc6xm7plq2upscctu