Hvordan bruke teori? Nyttige verktøy i kvalitativ analyse Oslo: Universitetsforlaget 2018. (339 sider) Håkon Leiulfsrud Professor, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU hakon.leiulfsrud@ntnu.no Dette er primaert en bok, skrevet av tre sosiologer med bakgrunn i undervisning og veiledning av studenter i oppgaveskriving, om hvordan man kan bruke teori og omsette teori i praksis. I dette ligger både en bestemt holdning til teori og en ambisjon om å tilby leserne en forståelse av ulike

more »

... aerminger til vitenskapelige analyser som verktøykasse og redskap i akademisk arbeid. Dette er også i samsvar med målet med bokens overordnede målsetting, nemlig «å trekke teoriene ned fra skyene og gjøre dem forståelige og nyttige» (s. 13). Lars. E.F. Johannesen har hatt ansvaret for kapittel 1-3 og 7, Tore Witsø Rafoss har hatt hovedansvaret for kapittel 4-6 og Erik Børve Rasmussen har hver hatt hovedansvaret for kapitlene 8-10. De tre forfatterne oppgir at de står ansvarlige for boken som en helhet. Fellesnevneren for teoritilnaermingene som presenteres er at de skal vaere matnyttige i oppgaveskriving med en klar overføringsverdi i det praktiske analysearbeidet i kultur-og samfunnsfagene. I innledningen framgår det at dette ikke er en metodebok (s. 14), samtidig som flere av kapitlene nettopp fungerer som oppskrifter på hvordan man kan gå frem i analyseprosessen. Henvisningen til «bruksanvisning» og «boken som en verktøykasse» (s. 14), hvor man kan velge hva som passer etter behov, viser også at forfatterne har en eklektisk og pragmatisk holdning til teori der grensene mellom teori og metode er flytende. Dette er også hovedinntrykket som fester seg etter å ha lest programforklaringen i kapittel 2, «Teori og analyse». Selv om boken hadde tjent på en mer problematiserende beskrivelse av forskjellene mellom det som kan telles og det som «beskrives best med ord fremfor tall» (side 22), får forfatterne gjennom sine eksempler godt fram poenget med en kvalitativ tilnaerming. Som leser er det likevel vanskelig å få tak i hva forfatterne mener med teori, utover at teorier «består av ett sett med antakelser» om et naer sagt hvilket som helst fenomen som «vi kan ha erfaringer med og tanker om» (s. 29). I forskningssammenheng er det, som forfatterne også peker på, viktig å ha en teoriramme som hjelper oss til å tenke klart med adekvate operasjonaliseringer, men det er i overkant lettvint å vise til at studentene kommer til «dekket bord» der det for studentene bare er «å forsyne seg» (s. 32) av hva andre har tenkt tidligere. Dermed ikke sagt at forfatterne ser bort fra betydningen av å utvikle ferdigheter som fremmer egen selvstendig teoretisering. I kapittel 2 argumenteres det også Årgang 60, nr. 4-2019, s. 409-410