Å bruke prestegårder til «at fundere Banksedler». Idealisme og interessekamp om det benefiserte gods på riksforsamlingen i 1814

Daniel Heggelid Rugaas
2020 Teologisk Tidsskrift  
Sammendrag Denne teksten bidrar med en nytolkning om bakgrunnen for at grunnlovsparagrafen om prestegårdsgodset ble vedtatt i 1814. Riksforsamlingens debatt om regulering av prestegårdsgodset i 1814 har sammenheng med opprettelsen av det nye universitetet og samtidige stiftelsesrettslige diskusjoner. Kildeutsagn kan tolkes i retning av en konsistent og prinsipiell argumentasjon i tråd med reglene for vern av integriteten til stiftelser. I Grunnloven ble prestegårdsgodset anvist til å finansiere
more » ... st til å finansiere bestemte, konkrete formål, og denne grunnlovfestingen hadde til hensikt å verne eiendommene -og formålene de skulle tjene -mot vidtgående inngrep fra statens side. Abstract This text provides a new interpretation on why the parsonage estate section of the Norwegian Constitution was created. The 1814 debate on the regulation of the parsonage estate is related to the establishment of the new university in Christiania and contemporary discussions on foundation law. The sources show a consistent and principled argument similar to the rules for the protection of the integrity of foundations and similar legal entities. Through constitutional law, the parsonage estates and the specific, concrete purposes they should serve were intended to be protected from far-reaching interventions by the state.
doi:10.18261/issn.1893-0271-2020-04-02 fatcat:kc3gorm5jbayzh3r6icpsqo3m4