AV BJARNE NOME I. N i r fransk protestantisme kommer p i tale, vil de flestes tanker gS tilbake ti1 hugenottenes fortvilte, men xrefulle historie fra det 16. og 17. Srhundre, da de kjempet sin heroiske kamp under forfalgelse og dragonader, led sitt martyrium og opplevde en nesten total tilintetgjwrelse. Hvorledes den franske protestantisme etter frigjeringen ved revolusjonen og konkordatet med Napoleon dukket fram fra katakombetilvxrelsen og vaklende kom p i fore igjen, er derimot lite kjent i

more »

... orge. Likeledes dens utvikling i det 19. khundre og dens niverende stilling og innflytelse i Frankrike og videre utover ti1 andre land og folk. Det samme gjelder ogsH for fransk misjonsarbeides vedkommende. Denne avstand og lire intime kontakt kan skyldes den sprikligkulturelle forskjell mellom det .latinskew Frankrike og det sskandinavisken Norge. Virt land har heller ikke som Sverige og Danmark, hvor hugenottene i sin tid grunnla sine eksilkirker, hart noen mer fortsatt forbindelse med Frankrike, selv om politiske og kulturelle begivenheter som hadde sin opprinnelse i Frankrike, ogsS kom ti1 oss. Selve forstielsesgrunnlaget er derfor spinklere. Frankrike sett p i avstand og som helhet kan synes p i den ene siden % vzre behersket av katolisismen og pH den andre siden av revolusjonere og sekulere Hnd~retnin~er. Disse to dominerende tendenser har lett for i overskygge den kjensgjerning at protestantisk Sndsinnsats med sine typiske religiwst-nasjonale tradisjoner over en nesten radioaktiv utstriling og innflytelse p i s% H si alle samfunnsomrHder. Uten i overdrive kan det sies at protestantene med sin heye kulturelle standard og dyktigher, og likeledes ofte ved sine moralske egenskaper danner en elite i det franske folk. Dec gamle uttrykk: .Honn&te comme un huguenotn j -N0nk Tidukrifr for Mi,ion. 11.