Storbyen for alle? Temanummer om by og bolig

2020 Tidsskrift for boligforskning  
Leder Storbyen for alle? Temanummer om by og bolig Tidsskrift for boligforskning feirer tre år som tidsskrift med temanummeret «Storbyen for alle?». Vi ønsker velkommen til et variert temanummer om utfordringer i storbyenes boligmarkeder og nabolag knyttet til segregasjon, ulikhet og sosial ekskludering, samt noen byog boligpolitiske virkemidler som er ment å løse utfordringene. Mange av dagens samfunnsutfordringer settes på spissen i urbane strøk, og noen er helt spesifikke storbyutfordringer.
more » ... storbyutfordringer. Felles for mange av utfordringene er den tette koblingen til boligfeltet. Boligmarked, boligpolitikk, boligsosiale forhold, bomiljø og nabolag har stor betydning for hvordan by-og storsamfunnet utvikler seg. De storbyspesifikke utfordringene -saerlig knyttet til segregasjon og attraktive inkluderende byer og nabolag -aktualiseres også av By-og levekårsutvalget, nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Kommunal-og moderniseringsdepartementet i 2018. Utvalget vil levere en NOU om byområder med levekårs-og integreringsutfordringer i slutten av 2020. Storbyene rommer de fattigste, de rikeste og alle imellom. Hvordan og hvor ulike grupper bor i byen, spiller en viktig rolle når vi vet at nabolag og bomiljø former barn og unges oppvekstbetingelser og livssjanser. I den første vitenskapelige artikkelen retter forfatterne (Hernaes, Markussen og Røed) oppmerksomheten mot inntektssegregasjon -altså i hvilken grad ulike inntektsgrupper bosetter seg i samme eller ulike nabolag. De studerer samtlige av landets nabolag, men det er visse byregioner som viser seg å vaere av størst betydning for artikkelens resultater. De finner at «bostedssegregeringen innen arbeidsmarkedsregioner i Norge har økt etter årtusenskiftet, og at denne økningen primaert er drevet av utviklingen i Osloregionen og i de øvrige byregionene rundt Oslofjorden». Videre finner de at den økte bostedssegregasjonen etter inntekt i disse byregionene henger tett sammen med innvandring. Innvandrere fra Øst-Europa og lavinntektsland utgjør en økende andel av befolkningen og bosetter seg mer segregert etter inntekt enn norskfødte. Samtidig øker inntektssegregasjonen også blant norskfødte, saerlig i regioner med høy andel innvandrere. En styrket segregasjon bidrar til økt geografisk ulikhet mellom nabolag og konsentrasjon av levekårs-og integreringsutfordringer i noen byområder. Den neste artikkelen fokuserer på konsekvensene av slik segregasjon ved å drøfte kunnskapsgrunnlaget for politikken som forsøker å motvirke negative utslag i de minst velstående byområdene. Forfatterne (Andersen og Brattbakk) understreker behovet for områdesatsinger og finner i sin gjennomgang av studier at områdesatsingenes effekter varierer fra å vaere positive, fravaerende og i noen få tilfeller dels negative. Videre viser gjennomgangen at kunnskapsgrunnlaget nesten utelukkende er basert på oppdragsrapporter bestilt av myndigheter som selv er ansvarlige for
doi:10.18261/issn.2535-5988-2020-02-01 fatcat:fwv4xwhxqjeqbaysguturj35ku