Synnøve K. Bendixen, Christine M. Jacobsen og Karl Harald Søvig (red.): Eksepsjonell velferd? Irregulære migranter i det norske velferdssamfunnet

Aksel Hatland
2016 Tidsskrift for velferdsforskning  
Eksepsjonell velferd? Irregulaere migranter i det norske velferdssamfunnet Gyldendal Juridisk 2015 Aksel Hatland Forsker I, Institutt for samfunnsforskning aksel.hatland@samfunnsforskning.no Denne boken handler om velferden for mennesker uten lovlig opphold i Norge, en gruppe som forfatterne kaller irregulaere migranter. Det er en gruppe vi ikke får vite noe om i den offisielle statistikken om levekår, fordi de ikke er registrert som bosatte i Norge. Vi vet ikke en gang hvor stor den er, men
more » ... stor den er, men forfatterne refererer anslag fra 2014 mellom 18 100 og 56 000. I boken har en tverrfaglig forskergruppe av jurister og sosialantropologer belyst disse menneskenes livssituasjon og begrensede velferdsrettigheter i det norske samfunnet. Forskerne ser saken fra migrantenes ståsted. De har ingen ambisjoner om å gi en helhetlig analyse av norsk politikk for denne gruppen, men de bidrar med viktige innspill til dem som skal forme og gjennomføre denne politikken. Christine M. Jacobsen, som åpenbart har vaert en innflytelsesrik prosjektleder for den forskningen boken bygger på og en av redaktørene for boken, har skrevet et perspektivrikt innledningskapittel. Der klargjør hun for begreper og perspektiver i den aktuelle forskningen, og hun har i stor utstrekning fått forfatterne til å bruke disse begrepene. Jacobsen stiller seg i kapitlet blant annet kritisk til dikotomien mellom lovlig og ulovlig. Hvis hun med dette mener at også juristene bør slutte med denne todelingen av menneskelige handlinger, er hun imidlertid i overkant optimistisk. Å be jurister slutte å skille mellom rett og galt, mellom lovlig og ulovlig, er like nytteløst som å be tigeren vaske av seg sine striper. De fleste av bokens kapitler handler om helse og helsehjelp, men tema som skole og bolig er også belyst. Mange av familiene som studeres har barn, og disse barnas spesielle problemer og rettigheter løftes med god grunn fram. Migrantenes økonomi er berørt, men etter min vurdering i for liten grad. Det går imidlertid mer indirekte fram at økonomi er en konverterbar ressurs som kan bedre levekårene på mange områder som forfatterne er opptatt av. Bedre økonomi kan forebygge helseproblemer og gi bedre helsehjelp. Den kan åpenbart bedre boligsituasjonen, og den kan bedre elevers inkludering i skolemiljøet. Derfor burde økonomien vaert trukket mer inn. Tre av kapitlene handler om rettsspørsmål og er skrevet av jurister. Karl Harald Søvig har skrevet en klargjørende oversikt om velferdsrettigheter for This article is downloaded from www.idunn.no.
doi:10.18261/issn.2464-3076-2016-03-05 fatcat:bmg7uhhaybh2xi3hoaqxl5quaa