Fafo Institutt for anvendte internasjonale studier may-len.skilbrei@fafo.no Chicagoskolen finnes ikke, mener Howard S. Becker, som av mange regnes som det siste gjenlevende medlem av denne retningen. Han har selvsagt rett. Av det som ble publisert av ansatte ved Institutt for sosiologi og antropologi ved Universitetet i Chicago på begynnelsen av det tyvende århundre, finner vi så mange tradisjoner og perspektiver at det virker urimelig å samle dem under én betegnelse. Samtidig fortsetter dette

more »

... bestemmelige som skjedde i Chicago, spesielt på 1920-tallet, å inspirere nye generasjoner. "Chicagoskolen" har blitt en samlebetegnelse på noe av det som vokste fram, f.eks. spirene til kvalitative metodiske tilnaerminger, synet på byen som laboratorium og av-viksstudiene. Her i Norge har spesielt Chicago-bidragenes betydning for av-viksstudiene blitt trukket fram (Hauge 1990). Selv om enhver forestilling om en enhetlig virksomhet blant de mange som arbeidet med sosiologi i Chicago smuldrer bort om man ser nøye nok etter, finner vi i dette miljøet ansatser til omtrent alt av det vi i dag kaller sosiologi og samfunnsvitenskap. Ansatte og studenter brukte et rikt tilfang av data, og det som har blitt løftet fram som et saerlig kjennetegn ved arbeidet de gjorde er viljen til å komme naert innpå fenomenene de studerte. Men om de kvalitative tilnaermingene er mest omtalt i dag, fantes det ingen direkte kjent opposisjon mot 'harde data' eller kvantitative analyser (Palmer 1928). Det er mindre kjent, men ikke desto mindre sant, at også kvantitative metoder ble utviklet i miljøet