Sj\'lfolk er i regelen utpreget \'lkumenisk anlagt. Riktignok kan denne innstilling sl~lit i konfesjonell indifferentisme. Men trangsynt sekterisme er i aile fall en sjeldenhet til sj\'ls. Flere faktorer forbllndet med selve sj\'lmannsyrket er her medvirkende. Skipssamfunnet kan ofte vrere livssynsmessig sterkt pluralistisk. Oversj\'lisk skipsfart frembyr stadig nye konfrontasjonsmllligheter med andre religioner og livssyn. Frem for alt m~~rsaken s\'lkes i selve havets forunderlige

more »

... e virkning. The Brotherhood of the Sea, dette eldgamle, instinktive brorskap mellom aile som ferdes p~havet, er i sin grunn b~de over-nasjonalt og over-konfesjonelt. Herav f\'llger at den kirkevirksomhet som beskjeftiger seg med sj\'lmannsstanden ogs~har en helt naturlig \'lkumenisk orientering. Historisk fant dette sitt tidlige, bevisste uttrykk i den organisasjonsform som ble dominerende i sj\'lmannsmisjonsarbeidets f\'lrste kraftige vekstperiode, like etter Napoleonskrigens slutt. Med Betel-flagget som samlende symbol, utviklet The Bethel Movemellt seg som et verdensomspennende \'lkllmenisk sj\'lmannsmisjons-fellesskap, basert p~britiske og amerikanske felleskirkelige selskaper (Bethel UlliollS, ogs~kalt Seamell's Frielld Societies), med deres mange frivillige seilende medarbeidere (i f\'lrste rekke de s~kalte Bethel Captaills). t Med den v~knende konfesjonelle bevissthet p~begge sider av Atlanterhavet ble Betel-bevegelsen, fra og med 1830-~rene, supplert med kirkelig-konfesjonelle (i f\'lrste rekke anglikanske og metodistiske) sj\'lmannsmisjons-selskaper. Men ogs~disse s\'lkte ~unng~outrert proselyttmakeri. Det er ikke her hensikten ~gi noen detaljert, historisk fremstilling av sj\'lmannsmisjonsarbeidets felleskirkelige aspekt gjennom 150 k' I. En hovedkilde er her de farsle Arganger av The Sailor's Magazine (London•utgave ffa 1820, New York•utgave fra 1828).